Tidligere i sommer var jeg på besøk hos mine gode venner Vidar og Britt. De hadde ingen erfaring med fotturer i fjellet, og i løpet av det besøket avtalte vi en "hytte til hytte-tur" 6.-8.august. Hvor var likegyldig, så derfor benyttet jeg anledingen til å velge en del av Rondanestien. Sist jeg gikk der, kom jeg til Djupslia, så det ble utgangspunktet for denne turen. Siden vi kun hadde to dager til rådighet, måtte det bli en "tur/retur-tur".
Fredag kveld kom vi frem til Djupslia med bil. En jentegjeng hadde kommet før oss, og stemningen var høy i hovedhytta. Vi hadde med to hunder, så sikringsbua måtte bli vårt sted. Det passet i grunnen godt. Vi var en snartur over og hilste på det lystige selskapet før vi trakk oss tilbake til vårt eget lille krypinn. Biffer ble stekt (litt for dårlig) og en flaske vin ble konsumert før vi gikk til sengs ved midnatt.
Neste morgen var vi på vei ved ti-tiden. På den første kilometeren spiste vi ca 150 høydemeter og sto varme og fornøyde på toppen av Åstkyrkja (1061 moh) og nøt utsikten mot Goppollfjellene som vi skulle over.
Etter en time gjennom bjørkeskogen passerte vi sæteren Tauteren. Blodsukkeret hadde sunket noen hakk, så vi tok en deilig pause og fikk fylt opp energilagrene igjen. Snart var vi på toppen av Goppollfjellene, og for et syn! To lettgåtte kilometer med flott utsikt til alle kanter, gjorde dette til et av min sommers høydepunkter!
Ved enden av platået tok vi en ny rast. Vidar og Britt var uavnte med å bære sekk i fjellet, og følte at kreftene minket, men fra nå av var det nedoverbakke mot sætra Bjørge og Goppollmyrene som vi skulle over.
Ved Bjørge rastet vi ved en bekk, drakk litt og motiverte oss for noen våte kilometer over myrene. I begynnelsen var det gode og tørre klopper å gå på, men vi så på fottøyet til dem vi møtte, at dette ikke kunne vare evig....
Rett før Lassehaugan var det litt overvann på kloppene, og der lå de selvsagt litt lengre fra hverandre. Dermed ble jeg våt til kneet... Likevel var jeg godt fornøyd og tenkte at "Dette gikk lett". Anderledes var det nok for Vidar, som nå måtte hente frem de siste reservene av krefter i tillegg til at han hadde tråkket over og hadde en vond ankel. Han nøt nok derfor ikke de nydelige Tretjønna som vi passerte like mye som undertegnede...
Smilet forsvant også for undertegnede da det gjensto en knapp kilometer, for her var det kun vann, gjørme og kumøkk å gå på... Slitne kom vi endelig frem til Vetåbua og ble møtt av en sprek gjeng som koste seg i sola. Tre fedre og fire tenåringsbarn hadde syklet fra Hafjell. Vi måtte også her benytte sikringsbua, men vi slo av flere hyggelige prater med syklistene i løpet av kvelden.
Etter noen timer på ryggen var heldigvis Vidars gode humør atter på plass igjen og middagen kunne lages. En tur over i hovedhyttas matlager og så var menyen klar: Joikakaker og rødvin!
Maten smakte fortreffelig og med fornyet humør fortsatte praten til vi alle gikk mette og blide til sengs ved 23-tiden.
Neste morgen våknet vi av romstering utenfor hytteveggen. En flokk kuer syntes det var godt å klø seg mot hytta. Det passet bra, for nå var det tid for å stå opp! Elisabeth og jeg koste oss med en kaffe i sola, før alle fire laget frokost.
Halv ti var vi klare for returen, men med gårsdagen strabasiøse tur friskt i minnet, var det ikke fritt for at Vidar og Britt gruet seg litt. Stor var derfor overraskelsen da det viste seg at formen var bra. Snart var myrene passert, og ved Bjørge skiftet vi til shorts for nå skinte sola fra skyfri himmel.
Oppstigningen gikk greit, og ved to-tiden rastet vi ved et lite fjellvann. Etter et kort, friskt nakenbad, tok vi en lang lunsj og nøt det deilige været.
På vei ned mot Tautern verket nok Vidars ankel mye, men han bet tennene sammen og kom seg gjennom bjørkeskogen. Ved femtiden sto han fornøyd på toppen av Åstkyrkja og så enden på turen.
Vi spiste resten av maten og gikk den siste kilometeren ned til Djupslia. Slitne, men fornøyde satte våre to førstegangs fjellvandrere seg i bilen og forsikret at dette hadde gitt mersmak! At dette var en fin tur, skriver jeg gjerne under på. Dette har vært en av de flotteste turene Elisabeth og jeg har hatt og vi anbefaler Goppollfjellene på det sterkeste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar